Carl og Co stiller godt lokalt på Gazastripen?

Ny dag og nye lag og overskrifter. I dag er hele tre lag under lupen. Og for noen lag!

CARL OG CO

Kort om laget
Gjengen i Carl og co er favoritter med rette omtrent hvert eneste år, men ryker alltid ut før det drar seg til. Et av Sulacups store mysterier. Her finner vi nemlig et par-tre spillere som er blant det beste Sula har å by på (Vadseth, Sandvik, Holen x 2), en friidrettsutøver (Vedde), samt kompetent stallfyll (Kirkebø, Hoff). Her er muskler, vilje, ferdigheter, talent, ja i grunn det meste. Så hvorfor går det så skeis hvert eneste år? Kan det ha med Sandviks altfor dominante rolle? Vadseths stjernenykker? Kirkebøs manglende erfaring som lagleder? Dette laget er litt som Arsenal anno 2019: de lekreste kombinasjoner og angrep framme i banen som får publikum til å fryde seg i begeistring – men så var dette store åpne såret i lagdelen der kamper avgjøres: de har Jonas T. Hoff i buret, Sulacups personifisering av Arsenals bakre firer.

Profilene
Profiltung. Det er stikkordet her. Det er bare å lese avsnittet ovenfor. Vi velger likevel ut Børge Holen som den viktigste spilleren på dette laget. Vi tror sindige Holen kan stabilisere denne gjengen, være det vinnende limet som knytter disse individualistene sammen. Men Carl og Co tåler IKKE at Sandvik mister hodet som han fort kan gjøre, da blir han røde-Eirik igjen, eller at Carl F. Holen sin nye vektløfterkropp har mistet ballteften. Og så må de selvsagt håpe på at Tangen Hoff i alle fall kommer opp på en redningsprosent på mellom 10 og 15.

Spådommen
Vi tror vi i sum har en vinnerkandidat her. Vi kan ikke se så mange andre lag som stiller bedre enn dette. Men vi sitter med følelsen av at noe går galt igjen for denne gjengen når det drar seg til. Carl og co blir veldig fort Donald Duck og Co med komikk, uflaks og andre uforutsette ting. Og så var det denne keeperen da.

GODT LOKALT

Kort om laget
Godt lokalt kunne fort vært navnet på et lokalt og ganske godt øl – men det er navnet på et helt middels godt, men litt dovent Sulacuplag. Som kort fortalt består av 8 x Aannø, veslevoksne Tobias Myklebust pluss Faisal Dahir. Sistnevnte også han egentlig minst en halv Aannø. Dette laget er jevnt over solide, men svært kjedelige. Et av Sulacups aller kjedeligste lag. MEN: de har Tore Flåte Bjørkavåg, så da trekker vi faktisk tilbake at de er kjedelige. Bjørkavåg er med sine 12 mål et fint stykke opp på tidenes toppscorerliste, men det som er med Bjørkavåg sine mål er at alle er perler. Samtlige! Vi tror det kommer et par til også i 2019.

Profilene
Dette laget har bare en virkelig profil, selv om også Tobias Myklebust forsøker å oppnå en slik status. Men vi snakker her om Faisal Dahir. Som i sin tid scoret mot Vålerenga på Bislett i cupen, har landskamp for Norges G19-landslag, men som nå er spillende trener i Holmlia – en av pøbelplassene i vår hovedstad. Holmlia er rett og slett en veldig farlig plass. Faisal er smilende, glad og er en glimrende fotballspiller med høy arbeidskapasitet. Om han ikke blir overfalt og ranet i en bakgate på Holmlia nå i førjulstida ser vi virkelig frem til å se Faisal opptre i Sulacup igjen.

Spådommen
Godt lokalt er ikke et vinnerlag. Men heller ikke et lag som man skal kimse av. Dersom manager Johannes er tøff nok kan han trimme dette laget ned til en ganske kompetent firer, men vi tror ikke den unge Johannes faktisk våger dette. Dette blir et veldig demokratisk lag med en demokratisk manager, og derfor også en demokratisk plassering.

FC GAZA

Kort om laget
FC Gaza er alltid å nevne som favoritter i Sulacup. Med brødrene Ahmedzai i spissen, nummer en og to på toppscorelista gjennom alle tider, er de alltid et lag å regne med. De vant i 2016 og 2017, men røyk ut på dramatisk vis allerede i kvartfinalen i fjor mot Tynn Stall. Hva kan vi forvente i år? Vi tror det er omtrent samme gjengen som stiller opp også denne gangen, det betyr i klartekst et lag med enormt tempo, hard og intens jobbing og en munnbruk som ingen forstår noe av. Og så betyr det startvansker. Gaza er som Tyskland i VM: de sliter i starten, men så kommer de.

Profilene
Izza Ahmedzai er den enkeltspilleren som har vunnet Sulacup flest ganger. Med sine tre seire troner han øverst på denne lista. Izza er rett og slett en fenomenalt god innespiller, og har en stayerevne som nesten ingen andre. “Kai” Ahmedzai er profil nummer to, og har hele 30 mål (!) i Sulacups historie. Fungerer disse to sammen i hver sin ende av banen blir det fort” stjernelag” på disse gutta igjen. Men hvilken tredjemann henter de inn?

Spådommen
Hedayat Ahmedzai. Tenk at et lag med en slik spiller kan være så gode? Det forteller mye om hvor gode de andre på Gaza er. Gaza er imidlertid avhengige av å treffe på overgangsmarkedet skal dette gå veien. De trenger en tredjemann av samme kaliber som Izza og Kai. Målvakt blir nok Matten Ahmedzai igjen, han har vist at han holder klassen. Vi tror Gaza får med seg en av de bedre Herd-spillerne og en sindig nordmann – og da kan det gå veien igjen. Vi tror på mange susende raketter fra Gaza, så får vi se om de treffer målet sitt eller blir tatt ned av andre lags Iron Dome før de når målet.