Dagens dobbel

Teknikk og muskler er nattas stikkord.

FZ Gaza er nattas første lag som skal granskes. Og la det være sagt med en eneste gang: dette laget har et par av Sulas og Sulacups aller, aller beste individualister. Brødrene Izza og Kai Ahmedzai kan hver for seg rundlure det meste på to bein, men vil de fungere sammen? I fjor var det mye intern krangling på språk som var helt gresk for de fleste, og etter hvert gikk det så langt at de to nesten nektet å sentre til hverandre. Savnet av en skikkelig lederskikkelse  og tydelig strategi var tydelig, her ville de to stjernene spille mest for seg selv.

I år tror vi imidlertid på kraftig forbedring av akkurat dette, og da blir dette laget hyperskummelt om de tar seg videre fra en gruppe med fire gode lag. For i år er det en forbedret og litt mer rutinert utgave av FC Gaza som vil vise seg fram.

Storebror Rohullah Ahmedzai tror vi er en nøkkelspiller på dette laget. En glimrende fotballdommer, men også en ” klegg” og aldri så liten råtass på banen. Vi tror han som storebror og “landsbyhøvding” får jobben med å samle dette laget. Men her hviler en tung jobb på hans skuldre. For dette er et lag bestående av varmblodshester, og de må holdes i stramme tømmer skal de lykkes sammen.  Og det MÅ Rohullah klare, hvis ikke kan dette laget fort sprike i alle retninger. Åndsfrendene og teknisk gode spillere som Abdullah Khan og Mostafa Khan tilsier at dette laget kan mønstre en ganske komplett firer, og i bakhånd har de Khyalbaz sine ivrige løp.

På keeperplassen finner vi lagets eneste blekansikt, Håkon Kjølsøy ( AaFK sin G16-keeper), så denne plassen bør være godt ivaretatt i år. Vi må også nevne at laget har en ” aktiv-spiller” til å dytte inn i sitt mannskap, men nå har de valgt å benytte utenlandskvoten på en keeper, så ryktene om Mos fra AaFK kan vi hermed gravlegge, og hvem henter de inn da?

Det er uhyre vanskelig å tippe om vi i denne gjengen har et potensielt vinnerlag, men klarer de å stå samlet og bli enige om en felles strategi er det mer enn nok av ferdigheter i dette laget til at det kan bli en pokal på FC Gaza.

Hva sier du til dette, Izza?
– Hvem er lagets største stjerne?
– Khyalbaz!
– Hva er lagets ambisjoner?
– Det er å vinne Sulacup med underholdende og ballbesittende fotball. Men det er mange gode lag med, så det blir vanskelig. Men vi skal spille fin fotball, det kan du være sikker på!

BICEPTRACON er nattas andre lag under lupen. Og var stikkordet teknikk når det gjaldt laget vi nettopp så på, er det muskelmasse som er ordet som kommer oss først i hug når det gjelder denne gjengen. For laget bærer navnet med rette, her finner vi flere av Sulacups aller største beist: Mats Nordstrand er Sulacups sterkeste spiller. Punktum. Ikke oppsøk nærkontakt med denne karen. Da er du ferdig. Det er et velment råd.

I tillegg er faktisk Mats en veldig slepen spiller med ballen, hvilket ikke kan sies om spillende manager Espen Nordstrand: her er det meterlange armer og bein i alle retninger som gjelder, rett og slett en fotballspillende blekksprut, og en fryktelig vrien spiller å møte og med innsats og entusiasme som sine fremste våpen. ( Helt håpløs med ballen er han selvsagt ikke, det må jo nevnes). Egil Gresdal vokter buret, en ypperlig keeper, også en koloss på godt over 190 centimeter. Playmaker Roar Hide, målgarantisten Odd Einar Øien Fiksdal, Erik Pedersen, Christian Ytterland ( best med ball i hendene?), Fiskerstrand-kaptein Kjell Pedersen, songwriter Martin Blomvik ( som slettes ikke er atonal på fotballbanen) og gode Vinjar Vedde er resten av spillerne på dette meget robuste laget, som kan bli veldig, veldig vanskelige å bryte ned.

Dette laget kan stenge buret fullstendig, så spørs det om det er store nok offensive kvaliteter i mannskapet når de skal opp i mot de aller beste lagene i sluttspillet, som definitivt må være en naturlig målsetning å nå for denne gjengen. Men er de litt for mange spillere, og er manager Espen Nordstrand litt for snill og demokratisk når det gjelder det å toppe laget?

For et toppet mannskap med for eksempel Egil Gresdal, Mats og Espen Nordstrand, Vinjar Vedde og Roar Hide er gode nok til å banke de fleste, men vi har store vanskeligheter med å tro at en så gjennomsyret snill person som Espen vil finne på å bedrive ” topping”, og det tror vi blir lagets bane i kampen om pokalen.

Noe å si om dette, hr. Espen Nordstrand?
– Hva er lagets ambisjoner?
– Det er å ta seg videre fra gruppa. Og da kan alt skje!
– Hva er lagets styrker og svakheter?
– Samhold, fysikk, humør og taktisk spill. 
– Og til sist: hvor mange spillere har dere over 200 centimeter?
– Ingen!