Erfaring og bleieskift

Vi ser på to ekstremt forskjellige lag i kveldens gjennomgang. 

Og vi starter like greit med de unge,denne gangen. Under andre omstendigheter kunne nesten samtlige spillere på Isak Dybvik sitt Få Touch,  vært ungene til laget vi skal se på snart, nemlig Stian Gunnar Hellevik sitt mannskap. Vel og merke om mødrene til spillerne på Dybvik sitt lag ville hatt noe med spillerne på Hellevik sitt lag å gjøre. ( Noe vi tviler på). Men la oss ikke snakke om biologi og om det som kunne vært,  men om fotball.

Isak Dybvik har samla sammen en gjeng med svært unge og tekniske spillere. Om vi ser bort i fra selveste Vegard Eikrem da, som er med som pynt og mentor, formoder vi. I alle fall håper vi det. Men la oss ikke dvele mer ved Eikrem – det ordner han sjøl den 27.desember.

Sverre Gjethammer er den utkårede keeperen, og det er vel greit nok. I tillegg finner vi en skikkelig ungdomsrekke her med Peder Raknes, Sigurd Vågnes Holen, vidunderbarnet Simon Vågnes, litt mer etablerte Tobias Myklebust, kurante Peter Beite Dyb og til sist klippen Peder Skylstad. Halvparten av disse ungdomsskoleelever omtrent, og kan det gå da? 

Svaret er tja. Isak Dybvik er glimrende. Mer er det ikke å si om den saken. Han er fullvoksen. Men en av de tinga som kan stoppe han er krøller i øynene. Hans egne. Teknikk og individuelle ferdigheter er det nok av i massevis, og hadde øvelsen vært forsiktig futsal hadde vi rangert dette laget høyere. Men dette er Sulacup. Tøffe tak med filtball der voksne menn regjerer parketten, og vi frykter at dette laget rett og slett ryker ut i gruppespillet på manglende fysikk generelt i laget, selv om Skylstad og Myklebust kan ta for seg så det holder. Likevel: vi skal gi unggutta en liten mulighet, men de er i ei tøff gruppe, og kanskje blir Vegard Eikrem viktigere enn vi tror? Altså som lagleder fra benken.

PS! Vi får et brødreoppgjør i denne gruppa. Likbleike Isak mot solbrune Daniel. Vi gleder oss allerede. 

Vi har selvsagt tatt en kveldsprat med krølltoppen Isak. 

1. Hva er ambisjonene i årets Sulacup?
Ambisjonene er å ha det gøy, men vi vil også selvsagt gjøre det best mulig. Det hadde gjort seg med en seier mot bror!
2. Noen spillere/lag du frykter? Hvorfor?
Vi frykter ingen, men alle lag er farlige. 
3. Hvem på ditt lag her en X-faktor?
Vegard Eikrem har en stor X-faktor: god dødballfot og et solid rykk. Vi har også Sverre i mål som fort minner om en David de Gea i form. 

Stian Gunnar Hellevik har en drøm. Det er å vinne Sulacup. Han har ikke klart det enda, men kan det skje i år? Også her er svaret et tja – om enn en god del kraftigere enn “tjaet” for laget omtalt først i denne saken. Det er faktisk så kraftig dette “tjaet” at vi her har med en av de virkelig storlaga i årets Sulacup å gjøre. Hellevik liker ikke å innrømme det sjøl,men dette er et lag som er blant de tre-fire beste laga. Alt annet enn en semifinale vil være en gedigen og dundrende fiasko. Dette er et meget, meget sterkt mannskap!

Hellevik sjøl er en garantist for mål. Det viser all erfaring og statistikk. Hellevik er en strålende innespiller. Vi sier ikke mer. Jo, forresten: de som ikke har spilt mot Hellevik før vil gå fem på ” Hellevikfinta”. ( Send PM om du er interessert i alle detaljer om denne). Forsvarslegenden Espen Gresdal er hanket inn fra “Tynn stall” som ikke er med i år, og da er en rett og slett en koloss av en spiller på plass. Også Espen er høyt oppe på toppscorerlista – der hans velplasserte innsideskudd er viden kjent. ( Også her kan du sende PM til undertegnede om du vil vite detaljer).

Dette laget har ikke keepertrøbbel. De stiller faktisk med to keepere! Til og med to gode. Marius Halvorsen er en helt fantastisk god skuddstopper, kanskje den fremste i årets turnering, men har noen begrensinger med ballen i beina, selv om han ikke helt vil innse det sjøl. Halvorsen sin ” Cruyff-vending” har medført mangt et komisk øyeblikk på fotballbaner rundt omkring på Sunnmøre – selv om han nok heller ikke helt vil innse dette faktum. Bjørnar Meek er også habil så det holder – så denne plassen på banen er definitivt ivaretatt.

Ellers på laget finner vi de svært solide brødrene Vedlog, Svein Rune og Anders, Trond Gudmundseth, Pål Alnes, Sulacups nest sterkeste spiller, Morten Hide – og ikke minst, ikke minst (!) playmakeren Aleksander Hagerup ( Blindheim-kaptein, tidligere Vika), for ikke å glemme Kent Robert Sørheller. Som er en drivende god innespiller, faktisk blant de bedre Sulacup har å by på.

Vi ser nesten ingen mangler i dette mannskapet. Kun kondisrelaterte. En startfemmer med for eksempel Halvorsen, Gresdal, Sørheller, Hellevik og Hagerup er rett og slett fryktinngytende, og en soleklar vinnerkandidat. Her er fysikk, smartness, teknikk, målscorere, kynisme og i det hele tatt alt som skal til. Dette er også et lag som virkelig kan mure igjen om det må til.

Nei, Stian. Her er det ingen grunn til å være beskjeden: drømmen kan bli innfridd i år!

La oss høre hva Hellevik sier:

1. Hva er ambisjonene i årets Sulacup?
Ha det gøy med kompiser, pluss ta ei luke på Christer Sunde. 
2. Noen spillere/lag du frykter? Hvorfor?
Nei, i grunn ikke. Jeg er blitt for gammel til å frykte noen. 
3. Hvem på ditt lag her en X-faktor?
Espen Gresdal. Best trent av alle spillerne på Sulacup.