Fiasko eller fløtefotball?

Julekvelden er her. Da passer det godt å ta for seg to lag som vil spille kremfotball. 

Vi starter med den ekte kremen, nemlig fjorårets vinner FC Gaza. Som vi har store forventninger til også i år. At vi har med en av storkanonene å gjøre her er det ingen som helst tvil om. Spesielt vil de kunne stille en skremmende “førstefemmer” ute på banen med massiv og edruelig kvalitet i alle ledd – selv om vi i år setter et lite spørsmålstegn ved keeperposisjonen. Men det kommer vi tilbake til.

Izza Ahmedzai har to ganger blitt kåret til Sulacups beste spiller. Og er sammen med Kristian Moldvær trolig blant mest verdifulle enkeltspilleren i turneringas historie. Izza er drivende god i det meste, og en av de som er så godt trent at han kan stå på banen i lange perioder. Lillebror Kai Ahmedzai er like god og på samme nivå, og er enda bedre nå enn han var i fjor da han lå an til å bli turneringas beste spiller før et rødt kort i semifinalen satte han ut av den diskusjonen. Disse to brødrene er alfa og omega for FC Gaza.

Bror nummer tre på dette laget, fotballdommer Rohullah Ahmedzai, er i den spesielle situasjonen at han hadde kommet til å utvise seg sjøl mange ganger i hver kamp om han hadde dømt seg sjøl. Rohullah er en knalltøff forsvarsspiller. På grensa til ufin, vil mange hevde, men det mener ikke Rohullah sjøl.

Vi kunne stoppa skrytet av dette laget her her, men det kan vi ikke gjøre. De har nemlig henta inn Herd-spiller Parfait Bizoza. En kjempe av en stopper, og en gammel kjenning fra AaFK-tiden for brødrene Ahmedzai. En signering i stjerneklassen. I tillegg finner vi som i fjor energibunten Johan Thambithurai. Dermed er vi oppe i fem meget bra spillere – men så var det denne keeperplassen da.

For glimrende Håkon Kjølsøy er ikke med i år. Han er erstatta med ukjente Matin Ahmedzai. Knallgod med ballen i beina, selvsagt, men kan han redde Gaza om det virkelig trengs? Nå er det ikke sikkert at han får så mye å gjøre, men noe blir det. Dette er faktisk Gazas eneste ømme punkt og usikre posisjon. De to siste utespillerne på laget er det absolutt habile sjakkgeniet Aleksander Svendsen samt Hedayat Ahmedzai. Men sistnevnte er nok mye større i kjeften enn på banen.

Vi gir ordet til Izza:
Hva er ambisjonene i årets Sulacup?
Ambisjonen er å underholde publikum med underholdende fotball.
Noen spillere/lag du frykter?
Vi frykter ingen, men jeg tror flere lag frykter oss.
Hvem på laget har X-faktor?
Vår gode keeper Matin Ahmedzai.

Så var det over til det vi har en vagende mistanke om er fløte av et litt annet kaliber, nemlig Aure med kremFlåte og manager Johannes Aure Aannø. Vi må innrømme at vi er ganske så usikre på dette laget, rett og slett fordi vi har litt for lite kjennskap og kunnskap om brorparten av spillerne her. Men vi kjenner noen, så da tar vi for oss disse.

Vi starter aller, aller bakerst. Kristian Hoff er håndballkeeper. Det betyr at denne plassen er godt ivaretatt – selv om målet er litt større er også ballen litt større. Så dette skal gå bra. Tore Bjørkavåg er nesten en legende i Sulacup. Han er faktisk inne på den eksklusive lista over spillere som har putta mer enn 10 mål i Sulacup. Faktisk akkurat 10. De fleste perler. Han ser kanskje ikke så farlig ut – men her bedrar skinnet. Gi denne mannen litt rom og tid og det er store sjanser for at filtballen suser inn i garnet. 

Marius Jensen er en annen spiller vi kjenner litt til. Mannen som i 10-12 år eller noe slikt har sagt at han skal satse på fotball – men som aldri egentlig har gjort det. Jensen er en absolutt habil spiller og en av de viktigste på dette laget.

Og med det stopper egentlig våre kunnskaper om dette laget. Forresten: Stian Aakre. Han kjenner vi som en smilende og hyggelig kar i kassa på Kiwi på Fiskarstranda. Og han har skaffa en fruktkurv fra nettopp Kiwi som er en premie til en spiller eller et lag i Sulacup. Vi vet litt om han som fotballspiller også, og vi velger å karakterisere han som nettopp en liten fruktkurv. Ikke en massiv kurv med bugnende eksotisk frukt, men likevel en frukturv som vi ikke ville ha nølt med å fortære.

Øvrige spillere har til felles at de alle heter Aannø eller Aure. I alle fall nesten alle. Thomas Aure Aannø, William og Christian. I tillegg har vi Christian Aure Aannø, Tommy Hovde og Mads Christian  Starheim Aure.

Vi må dessverre levne dette laget små sjanser til å ta seg videre til sluttspillet, men vi har tatt feil før – om enn ganske sjeldent.

Vi gir rett og slett ordet til manager Johannes:
Hva er ambisjonene i årets Sulacup?
Ambisjonene er å vinne. Å vinne hjertene til publikum, altså. 
Noen spillere/lag du frykter?
Vi frykter de lagene som har flere gode målscorere. Altså ingen. 
Hvem på ditt lag har X-faktor?
Tore kremFlåte Bjørkavåg. Livsfarlig så lenge han holder.