Her er turneringens stjernelag!

Juryen har som vanlig hatt det knalltøft. Her er årets utvalgte. 
Høyt og jevnt nivå blant de beste laga også i år – og alle de fire semifinalistene har fått med  spillere på årets stjernelag. Juryen i år består av turneringsledelsen pluss to innleide eksperter  ( en spiller og en tilskuer) – og juryen var 80 prosent samstemte – det var diskusjoner om den nest siste plassen på årets lag. Men dette endte vi på – og for ett mannskap!

Keeper: Marius Halvorsen, Frelsesarmeen.
Her var juryen helt samstemte. Halvorsens vanvittige redninger, først og fremst i de to avgjørende kampene i gruppespillet, berget Frelsesarmeen fra å ” ta en Devold” – altså å ryke ut før det kommer skikkelig i gang. Halvorsen dirigerte og var medansvarlig for ett av de tetteste forsvara i Sulacup, og viste at han definitivt ikke bør legge opp/revurdere å legge opp som keeper helt enda. Dette var bra, Halvorsen!

Forsvarsspiller: Finn- Erik Stavseng, Tynn Stall
For et Sulacup-comeback av den tidligere Langevåg-og Hødd-spilleren! Vi setter han opp som forsvarsspiller – han kunne like gjerne vært angriper. Hele ni scoringer, noen også med kjeiva, suverent overblikk og alltid gode løsninger og kontante avslutninger. Sammen med Espen Gresdal var han anføreren og eneren for den tapende finalisten – men Stavseng velges foran Gresdal på grunn av antallet scoringer. Delt toppscorer på Stavseng i år og toppscoreren kommer alltid med -Stavseng velges også foran den andre toppscoreren Kai Ahmedzai som ikke fikk bidratt i finalen på grunn av sitt røde kort i semien.

Forsvarsspiller: Erik Veddeng
Selvsagt må Veddeng med – vi kommer rett og slett ikke utenom. En fantastisk god individualist og godt trent lagspiller, som virkelig viste hva som bor i han i finalen da han tok tak, kjempet inn to scoringer – den ene blant turneringas aller beste mål: først en sugende og på kanten heftig takling nede i eget målfelt, deretter en “klarering” som han sprang på selv, vant duellen og banket ballen i krysset fra skrå vinkel. Rein og skjær klasse og vilje. Veddeng ble også trukket frem av dommerne som en tøff, men fair spiller som lot beina tale – ikke et eneste kort på Veddeng selv om han spilte masse i seks kamper. Derfor mottok han årets fair play-pris. Veddeng lagde også seks mål. Vi applauderer!

Angrepsspiller: Trond Håkon Edøy, NSYNC/Stjernesludder
Stopperkjempen (!) fra Spjelkavik ble ikke sløst vekk på Sulacup – han var rett og slett en fantastisk god og møtende spisskjempe, som med teknikk, fart og fysikk var eneren på Narinth Thambithurai sitt fargerike mannskap som ikke var langt unna en finaleplass. Var det Thambithurais fullstendig unødvendige røde kort i kvarten som ødela denne muligheten? Edøy lagde faktisk ikke mer enn tre mål i år – men var først og fremst en lagspiller og et oppspillspunkt for den tapende semifinalisten denne gangen, og alt i alt dette laget sin aller viktigste spiller.

Angrepsspiller: Izza Ahmedzai
Den store kapteinen og lederen på vinnerlaget, og måtte som Veddeng spille hele finalen – og spilte stort sett alle kampene gjennom hele turneringa. Hadde et fantastisk samspill med målkåte Andreas Havnegjerde i gruppespillet, og utover i turneringa så vi lagspilleren og forsvarskjempen og altmuligmannen Izza stå frem. I finalen var han den aller beste og viktigste enkeltspilleren da det røynet på som verst for et slitent vinnerlag: holdt på ballen, jobbet hardt, var umulig å passere, gav aldri opp,  vant viktige baller og stod frem som en vinner.