Pene gutter og frøkenfotball

To velfriserte lag plasseres under lupen i kveld. 

993 Menig er i bunn og grunn fjorårsvinnerne, med unntak av staute Christer Dybvik Sunde som er hentet inn for å erstatte to (!) blad Fylling som har brutt ut av guttegjengen og dannet sitt eget mannskap. Og vi sier det med en gang: dette er et av de virkelig store kanonlaga i årets turnering, og kanskje det mest veltrente laget i årets cup. Her strutter det av kropper som ikke har vært gratis å avle frem, og det er minst en spiller her som holder ” leg day” hellig. Men først og fremst strutter laget av gode fotballspillere!

På topp – og da mener vi på topp, finner vi selveste Emil Raknes, som er sammenlagt-toppscorer i Sulacup. Raknes er en strålende håndballspiller på ÅHK, men skulle definitivt investert mer tid i fotballen. Vi tror Raknes fort blir toppscorer også i år. Albert Devold er den selvskrevne kapteinen og hærføreren på dette mannskapet, og med seg har han lynvingen David Vågnes, enda kjappere eks AaFK-er Vegard Rongve, smarte Øyvind Humlen og i mål finner vi udødelige John Arne Vestre. I sum et lag egentlig uten svake punkter – det som kan felle dette laget er forfengeligheten: dette er gutter som også er opptatt av å se bra ut på banen, i fjor het de Team Acto, mens de i år har tatt et soldataktig navn for  sikkert å virke barskere.

Vi tror 993 Menig blir å finne helt i toppen og at de vil dominere turneringa, men de er helt avhengige av at Raknes også i år leverer scoringer, men vi ser ingen grunn til at han ikke skal gjøre det nok en Sulacup.

Kommentar til dette, Devold?
– Ambisjonen er å spille lekker fotball, samt å gå videre fra gruppespillet. Og som vanlig vil Emil Raknes levere når vi snakker om parkett!
– Har laget noen svakheter eller spesielle styrker?
– Svakheten er nok alderen. Her er flere som begynner å bli gamle og som liker seg best på helsestudio! Styrken er faktisk den fysiske styrken, samt rutinen til evigunge ” Jonnen. I tillegg er vi en gjeng med gode spillere som har solide relasjoner og et fantastisk samhold som nok vil bli viktig.

MOLDVÆR FK er nattas andre lag vi tar for oss. Og her snakker vi frøkenfotball! Sulacups eneste kvinnelige spiller finner vi på dette laget, nemlig knallharde Sandra Maylen Dybvik. Som kanskje ser søt og vever ut, men det er bare en fasade. På banen er Sandra et levende frispark, en pest og en plage, og her har vi den fremste kandidaten til å bli vist det røde kortet. Kanskje derfor tar hun dette på forskudd og sponser ” fair play”-prisen som er en fruktkurv fra Kiwi. Med seg på parketten har hun samboer Henrik Moldvær, som igjen har med seg brødrene Fredrik og Kristian Moldvær: og dette er knallgode spillere. Spesielt Kristian, som kanskje er Sulacups aller beste spiller, men som denne gangen tar det litt med ro siden han reiser til USA dagen etter Sulacup og derfor ønsker å ryke ut allerede i gruppespillet…

Håndballtrener Dan-Ketil Jacobsen og reder Svein Peder Vågnes utgjør resten av mannskapet, i sum et helt greit mannskap, men her må nok Fredrik og Kristian levere maksimale prestasjoner i verdensklasse skal det bli mer enn tre kamper, og vi tror det vil suse mye filt i lufta rundt ørene på Vågnes i buret: tør vi anbefale hjelm? Og overlevelsesdrakt?

Så Sandra, hva sier du?
– Det viktigste er å delta, ikke å vinne!
– Hvem er stjernespillerne på laget?
– Vanskelig å velge noen – alle er stjerner.
– Og helt til slutt, Sandra. Blir det mye frøkenfotball på dere?
– Ja, nei. Tja,. Folk må passe leggene sine.